Tashahhood
Den mer overlegne tashahhod
jul
Introduksjon
Dette er et utdrag av den norske oversettelsen av imam Māliks al-Mowaṭṭa’, boken om
tidebønnen, del 13: Tashahhod i tidebønnen, ḥadīth 54.
I denne artikkelen skal det klargjøres at det ikke er flerguderi å sende fredbringende
hilsen til profeten s ved å bruke andre person objektsform.
Å være forankret i denne trosoverbevisningen er essensielt for enhver troende. Vi skal
se på en autentisk beretning og i lys av den fordype oss i tashahhod.
Beretningen
Det berettes etter ʻAbd-or-Raḥmān ibn ʻAbd-ol-Qārī, at han hørte ʻOmar ibn al-Khaṭṭāb (ra)
mens han stod på prekestolen og lærte folk tashahhod, si: «Framsi: ‘All aktelse er for Gud
alene, alle handlinger som renser en, er for Gud alene, alle gode ord og all tilbedelse er for
Gud alene. Fred og Guds nåde og velsignelser være med Dem, kjære profet! Fred være med
oss og Guds rettskafne tjenere. Jeg bevitner at ingen er tilbedelsesverdig unntatt Gud, og jeg
bevitner at Moḥammad er Hans tjener og sendebud.’»
Tolkningen
- التّشهّد – vi kaller den det fordi den inneholder trosbekjennelsen. Ordet stammer fra verbalsubstantivet «det å framsi trosbekjennelsen ( تشهّدا – tashahhodan)». Den overgår alle andre nevnelser og bønneformler, da den er komplett. Den innledes med at tilbederen erkjenner at all aktelse og tilbedelse er for Gud alene, og Han er alle gode handlingers mål.Man erklærer sin kjærlighet til profeten s ved å sende fredbringende hilsen. Tilbederen ber om at freden skal bre seg over ham, også ved den høye rangen som de rettskafne holder i Guds øyne. Etter det framsier man trosbekjennelsen. Den er ikke ansett som obligatorisk, ifølge imam Mālik. Han anser den som sonnah. Men det finnes en beretning gjengitt etter ham, der han sa: «Den som lar være å resitere den, tidebønnen hans blir ugyldig.» Det viser til at det er obligatorisk, det gjør også følgende utsagn: «Når en av dere forretter tidebønnen, framsi …» Noen blant Mālikī-lærde argumenterte for at det ikke viser til at det er obligatorisk. De sammenlignet den med befalingen vedrørende tasbīḥ i sojōd og rokōʻ, som er ansett som foretrukket.
1Men det mer kjente standpunktet, ifølge Mālikī-lærde, er at tashahhod er sonnah.2 - Imam Mālik har valgt tashahhod gjengitt etter vår mester ʻOmar ibn al-Khaṭṭab g. Det er fire kjente tashahhod, berettet etter følgende følgesvenner: ʻOmar, ʻĀ’ishah, Ibn ʻAbbās og Ibn Masʻōd l. Flere ḥadīth-eksperter, som at-Tirmiżī, al-Bazzār, Ibn Ḥajar al-ʻAsqalānī, aṭ-Ṭaḥāwī, aṭ-Ṭabarānī og al-Bayhaqī, har valgt å gi fortrinn til tashahhod gjengitt etter vår mester Ibn Masʻōd g, og kalt den den mest autentiske med de sterkeste beretterne. Den er blitt gjengitt gjennom mer enn tjue måter av ḥadīth-overføringer.
3 - المنبر – en prekestol i moskeen som imamen står på når han taler til fellesskapet. Denne prekestolen var opprinnelig formet som en trapp med tre trinn, men fikk i etterkant flere trinn.
- Alle ord som man priser sin Herre med, eller de ordene som man sier om og til andre, og de tilfredsstiller Ham.
- السّلام عليك أيّها النّبيّ … – «Fred være med Dem, kjære profet …» er den mest autentiske frasen i tashahhod. Enkelte vil ha det til at det ikke er det etter Hans Nådes s bortgang, og støtter sin mening med følgende beretning: «(Vi pleide å framsi denne tashahhod) mens profeten levde, men da profeten gikk bort, pleide vi å si: ‘Fred være med profeten!’» Denne oversettelsen er vanlig blant dem, og de går så langt som til å kalle det shirk (flerguderi) hvis man ikke benytter tredje person objektsform. Det vil si at man ikke taler direkte til profeten s. Det eneste som kan sies, er at oversettelsen er svak og utvannet, for å få fram sin egen mening og mål. Enda oversettelsen burde ha vært som følger: «Da Hans Nåde s var blant oss, (framsa vi denne tashahhod), og da Hans Nådes s sjel ble tatt, fortsatte vi å framsi denne hilsenen (med å bruke andre person objektsform). Altså (hilste de) på profeten s (med å bruke andre person objektsform).»
4Hvordan kan man hevde at oversettelsen er feil? Fordi ordene «Altså, på profeten s …» ikke tilhører vår mester Ibn Masʻōd g, men faktisk tilhører de imam al-Bokhārī. Han sa det også kun for å presisere overfor folk som leser denne beretningen, at de må forstå at denne tradisjonen var vedvarende selv etter Hans Hellighets s bortgang. Det som også har hendt med tanke på andre som har gjengitt den ovennevnte beretningen, er at mange har ekskludert ordet «altså», derfor har denne beretningen fått en unødvendig oppmerksomhet. Man kan også stille følgende spørsmål til dem som sier at det ikke er tillatt å bruke den mest vanlige formen for tashahhod som alltid har blitt brukt av muslimene: «Hvis en ikke kan si det i og med at profeten s ikke er rett foran en, hvordan kunne følgesvennene som var i andre byer på den tiden, si det uten å bli stemplet som moshrikōn (flergudsdyrkere)?» Ingen reagerte på det heller av følgesvennene etter profetens s tid, men i dag går folk inn for å gjøre det til et stort problem. Se på beretningen vi diskuterer, ingen sa noe til vår mester ʻOmar g. Tashahhod, som innebærer ordene « السّلام عليك أيّها النّبيّ » eller « سلام عليك أيّها النّبيّ », har blitt berettet etter følgende følgesvenner l: Abō Bakr, ʻOmar, Ibn Masʻōd, Abō Mōsā, Jābir ibn ʻAbdollāh, Ibn ʻOmar, Abō Saʻīd al-Khodrī, Ibn ʻAbbās, ʻĀ’ishah, Salmān al-Fārisī, Moʻāwiyyah, Kaʻb ibn ʻOjrah og ʻAbdollāh ibn az-Zobayr. Alle disse bertningenes beretterkjeder har blitt erklært som autentiske eller gode. Slik kan vi se at denne tashahhod når graden motawātir.5Motawātir ( مُتواتِر ) er den ḥadīth som er blitt berettet av en såpass stor gruppe at det er enighet om at de ikke er løgnere, verken med vilje eller ved glemsomhet. Selv stormuftien i Saudi-Arabia ʻAbd-ol-ʻAzīz ibn ʻAbdollāh ibn Bāz (d. 1999) mente at beretningen som bruker andre person objektsform, er den mer overlegne tashahhod.6
Konklusjon
Studien lærer oss at den mer overlegne tashahhod er den som innebærer setningen som viser
til at man framsier fredshilsenen i tashahhod med å bruke andre person objektsform – direkte
tiltale.
Det er tydelig at dette var praksisen til følgesvennene l selv etter Hans Hellighets
s bortgang. Det gjør at denne handlingen ansees som autentisk og å følge den er å følge
følgesvennene l.
Hovedpunktet som ikke kan framheves nok, er at det ikke er flerguderi (shirk) å bruke
andre person objektsform når man sender fredshilsen til vår elskede mester Moḥammad s.
Litteraturliste
Al-Bokhārī, Moḥammad ibn Ismāʻīl. Ṣaḥīḥ al-Bokhārī. 9 bd. Beirut: Dār ṭauq an-najāh, 2001.
Al-Kāndhlawī, Moḥammad Ashfāq-or-Raḥmān. Kashf-ol-Moghaṭṭā ʻan wajhil-Mowaṭṭa’.
4 bd. Karachi: Maktabah al-Boshrā, 2011.
Az-Zarqānī, Moḥammad ibn ʻAbd-ol-Bāqī. Sharḥ az-Zarqānī ʻalā Mowaṭṭa’ al-imām Mālik.
4 bd. Kairo: Maktabah ath-thaqāfah ad-dīniyyah, 2003.
Dār al-iftā’ al-miṣriyyah. «Ḥokm qaul al-moṣallī: «as-salām ʻaleyka ayyo han-nabī» fit-t
ashahhod». www.dar-alifta.org. http://www.daralifta.
org/AR/ViewFatwa.aspx?ID=3857&LangID=1 (oppsøkt 11.06.2016).
Ibn Bāz, ʻAbd-ol-ʻAzīz ibn ʻAbdollāh. «Ṣifat-os-salām ʻalan-nabī fit-tashahhod».
www.binbaz.org.sa. http://www.binbaz.org.sa/mat/15008 (oppsøkt 11.06.2016).
Fotnoter
- Moḥammad ibn ʻAbd-ol-Bāqī az-Zarqānī, Sharḥ az-Zarqānī ʻalā Mowaṭṭa’ al-imām Mālik (Kairo: Maktabahath-thaqāfah ad-dīniyyah, 2003), 1:336.
- Moḥammad Ashfāq-or-Raḥmān al-Kāndhlawī, Kashf-ol-Moghaṭṭā ʻan wajhil-Mowaṭṭa’ (Karachi: Maktabah al-Boshrā, 2011), 1:220.
- Az-Zarqānī, Sharḥ az-Zarqānī ʻalā Mowaṭṭa’ al-imām Mālik, 1:339.
- Moḥammad ibn Ismāʻīl al-Bokhārī, Ṣaḥīḥ al-Bokhārī: Bāb al-akhz bil-yadayn (Beirut: Dār ṭauq an-najāh, 2001), 8:59#6265.
- Dār al-iftā’ al-miṣriyyah, «Ḥokm qaul al-moṣallī: «as-salām ʻaleyka ayyo han-nabī» fit-tashahhod», www.daralifta.org, http://www.dar-alifta.org/AR/ViewFatwa.aspx?ID=3857&LangID=1 (oppsøkt 11.06.2016).
- ʻAbd-ol-ʻAzīz ibn ʻAbdollāh ibn Bāz, «Ṣifat-os-salām ʻalan-nabī fit-tashahhod», www.binbaz.org.sa,http://www.binbaz.org.sa/mat/15008 (oppsøkt 11.06.2016).
